Søndags turene gikk ofte fra grinna og inn til Sportskafeen og Dalheim og opp til Svarthammeren. Dette bildet er også lånt av Aslak Jensen, bildet er av Sportskafeen --er det noen som har vært der og spist rømmkolle eller på ski i nerheten.

 Dette er sportskafeen når den ble nedlakt

Dette er skolen jeg trokketv mine barnesko på der undervisningssektoren rett og slett var meget dårlig som det ellers var rett etter krigen, det gjaldt også Tromsøysund Folkeskole ( i dag kulturhuset) der jeg var elev i 7 år. Vår lærer og skolebestyrer Carl Juliussen startet skoledagen klokken ni om morgen, og avsluttet dagen klokken tre på ettermiddagen.

Tre dagers skoleuke, kun tirsdag, torsdag og lørdag. Det var ikke mye kunnskap som var kommet inn i hodet på en velvoksen trettenåring som meg når jeg var ferdig med folkeskolen. Men jeg skal også innrømme at viljen og lyttingen var laber. Det ble mye Lg og Ng.

Kjære dere som liker "Tromsdalen i Gamle Dager" og andre som liker denne 

siden, fortell det til andre venner. Dere husker sikkert at vi hadde 

mange originaler som streifet rundt i Dalen på 50-60 tallet og en var Lus-Lars, 

Skjønne-Hellene, Blenda og Magnor, Sagfilar-Jørgen, 

og Sjurs-Nils men hvem er de?

                                                                           

Lus-Lars og broren bodde i en eller to båter ved Rieber-kaia i Tromsdalen, 

tror han også i Tromsø. Det jeg vet at han fikk gratis billig mat fra  

kafeen Arbeideren som nå er kulturhus--en hyggelig kar som 

ofte snakket med folk han kjente.

Skjønne-Helene F.11.08 1887 - D.07.12.1970. Hun var vakker som ung jente, 

hun ble gift med en lege og hadde samlemani hun bodde i Ramfjordgata

nær Sigmund Wangberg (min onkel) og hadde tre hus på eiendommen. 

                     Blenda var en kvinne som fikk en sønn med navnet Magnor 

og begge var meget originale. Etternavnet var Marthinsen 

og bodde huset ovenfor barnehaven. Mange barn likte og mobbe de to. 

Sagfilar-Jørgen født 08.03.1880 i Hattefjeldsdalen i Nordland 

bodde en del i Tromsø men reiste ofte til Dalen for å file 

sager for folk noe han var dyktig på. 

Min farmor likte han og 

syntes synd på han, hun sa en dag, æ har no nyfila sag men 

æ kan jo gjøre det en gang til- og da fikk han seg noen ører 

for jobben.

Hønse-Magnus finnes det mange historier om men de tåler 

ikke at det skal stå på trykk.

Sjurs-Nins vet jeg lite om men la meg høre fra dere hvis dere vet noe

Kjenner dere noen orginaler som bør stå på trykk så skriv. 

Hei då

Dette er noen kommentarer:Oddvar Julian Wangberg Blenda hadde en samboer som var 

invalid (et kortere ben) de hadde en kiosk ved fergekaia i Tromsø. Vi barna var jo fæle til å 

erte utafor huset til Blenda og når dun ble irritert nok sendte hun ut Magnor for å ta oss, vi 

hadde våre metoder slik at vi kom oss fort avsted. Vi hadde ikke PC og TV så spenningen 

måtte vi lage selv.

Svein Sørensen Mange navn æ har hørt snakk om her, fra modern og fadern! Enn ho 

Olga med jerntrusa? Ho var vel også et kjent ansikt? :-)

Ragnhild Landfald Wilhelmsen Han Lus-Lars bodde i en båt under kaia på Nansensplass de siste åran før han døde. Æ huske ho mor ga han klær etter han far da han døde, men han Lus-Lars var ikkje spessiellt interesert i sånt "fint-tøy"

Alle er stolte av sin familie og det er også jeg. Bestefar Olaf 


som også jobb på Esso-kaia og trillet oljefat til fiskebåtene 
som skulle ut på feltet. Som guttunge ferdes jeg ofte i dette området og lekte og gjorde ugang. Men på julaften (min fødselsdag) skjedde det noe i sjåen til han Olaf. 

På Elgen gård i Tromsdalen 
På julaften 1944 blåste nordavind og snøen haglet rundt husveggene på Elgen gård som ligger på innlandet et lite steinkast fra Rein gård. Gubben sjøl, bestefar Olaf Hagerup satt som vanlig på skammelen i skjåen og høgde ved mens tankene gikk til sin eneste datter Aia som hadde reist til Trollvika ved Finnsnes på grunn av krigs herjinger ved Tromsø by.

Julie min bestemor jaget han ut av huset fordi hun ville ha fred mens hun gjorde klart for jul-høytiden, han var jo bare i veien som hun sa. -Han tenkte, jeg kunne likeså godt ha vært i fjøsen for der er det varmere, men så var det den brandy flaska som ofte koset seg med i skjåen. Skjåen var hans andre hjem der han reparerte alt fra sin høvelbenk fra høvling av bord, lagde sko, med andre ord skjåen fungerte den som et verksted og vedlager- men denne dagen var det kaldt og guffent.

Bestemor Julie ønsket ro i stua, hun jagde også sønnene sine opp på rommet når hun skulle lage julematen, ordne med presangene og pynte juletreet som skulle stå i finstua.
Bilde av Kong Håkon og kronprinsparet Olav og Martha med resten av kongefamilien var nypusset og hang på beste plass i finstua. 

Han Olaf var ikke særlig godt humør den dagen fordi han hadde ikke rekt å dra til Vinmonopolet i Tromsø for å kjøpe seg ei ny flaske Old Brandy, denne flaske var jo snart slutt og Polet var allerede stengt -men skit la gå, tenkte han -jeg får sikkert en dram hos naboen.

Han klarte ikke å styre sin nysgjerrighet og han ville se hva kjerringa holdt på med, men det har rimet is på dobbelt-vinduet inn til finstua så han bare så gjengspeilingen av sitt ansiktet. Da ble det bomtur og han ruslet raskt tilbake til skjåen igjen for og vente på klarsignal til å komme inn til julefesten.

Mens han sitter å gnir på skammelen får han se et sko-lest som har ligget der i mange år. Da går tankene igjen til Aia da han lagde de første skoene til Anne Dora, det første barnet mor fødte. Anne Dora ble bare ble to uker gammel, det var en stor skuffelse for familien. Bestefar sa dagen føre hun døde, det kom en mann i hvit frakk og sa at hun kommer til å dø snart men dere skal kalle henne for Anne Dora og det ble det etter denne drømmen. Det var stor spedbarnsdød under rett etter krigen.

Etter å ha drukket noen drammer til med det hellige vann som han kalte Brandy for begynte humøret å stige og interessen av hva som skjer inne i finstua. Han hadde jo badet på lillejulaften i den store mur stampen han hadde laget til nede i kjelleren, der hele familien badet minst tre ganger i året i samme vannet. 

Nå orker jeg ikke å vente lengre for nå må jeg ta på seg finklærene og godlukta «OK», som barberings vannet hete på den tiden, tenkte gubben .
Selv om tankene går vilt i hodet på Olaf som tenker på om fødselen kommer til å gå bra med datteren. 

Han vet ikke sikkert når hun skal føde men venter bare på beskjed fra Trollvika.
Da skjer det mens alle sitter å spiser den gode julematen, søstra fra nabogården fra Rein og banker på døra , Olaf Olaf du har fått ditt første barnebarn en lys levende nesseramp på 5 kilo som du skal hanskes med, din gammel peis, sa ho og flirte som hele magen rystet. 

Nå var gubber i god form og måtte opp i skjåen en liten tur i skjåen for å få i seg resten av brandy flasken som han gjømte i vedstabelen. Han momla jo litt for seg selv og sa, det var jo en nesseramp jeg ønsket meg, så sang han noe ingen forsto

Dette bilde er av krigens herrer i Tromsø. Når jeg var gutt ble jeg fortalt at det var en person som var til avhør hos Tyskerne som kastet seg ut av et vinduet i en bygning og ble drept i Tromsø.


I Skorpionens tegn altså i oktober og november 1944 var det krigstilstander i Tromsø da engelskmennene hadde bestemte seg for bombe det tyske hangarskipet Tirpiz som lå ved Håkøya nær Tromsø..Wilson Churchill som selv var født i Skorpionen og dette står nedskrevet astrologien, han er sikker, håndfast, fanatisme og store hevntanker bare for og nevne noe. Men det som er helt sikkert er at han ville stoppe Adolf Hitler krigsmaskin som allerede hadde bombet Hammerfest og mange steder i nord Norge.

Churchill var rask og sikker på avtrekkeren med å svare til aggresjon på Hitler,s store kjæledegge Tirpiz, da sendte han opp sende opp 29 engelske krigsfly fra Lancaster -skvadronene med 5,5 tonns bomber for å bombe slagskipet Tirpis, dette gjorde han med stor suksess. Dessverre døde det 1204 mann unge tyske soldater og 806 overlevde under dette bombeangrepet

Fergekaia i Tromsdalen

Vi gutt-unger vanket mye nede ved fergekaia, der var det moro og vi ferdes ofte under kaiene og fant mye rart i fjæra. Allerede som 11 åring hadde jeg og noen kompiser god forretningssans når turistene kom til fergekaia på sommeren, vi holdt oss med gode lomme penger. Skjell og kråkeboller fra fjæra, og hvalbarder og hvaltenner fra hvalstasjonen på Skjelnan var god salgsvare. En dag klatret jeg og en kompis helt ut på fergekaia for å fiske--men da kom det voksne og jaget oss på land og ble rapportert til min far--da ble det huske-stue.

Dette er "Gamleferge", min far Emil Wangberg jobbet på herred-kasserkontoret i Tromsø, når jeg var liten fikk jeg lov å gå ned til steinen mitt i Tømmermanns-bakken (nå Fergeveien) og møte far som kom med denne ferga. Når jeg ble litt større var fergekaia et populært sted for spenning og for fiske «konte-pella» en (stygg fisk) som vi hadde mye moro med. Pøbler ble vi kalt for av mange voksne men vi var bare guttunger og søkte spenningen. På sørsiden av Tromsø-sundet og mot Kvaløye samt Ry-strømmen fisket vi mye på sommeren også på elver og på vann, for fisk var det over alt. Ut på dagen spilte vi mynt (kastet 2 øringer mot en vegg og den som kom nærmest vant) Tromsdalen var et trykt sted å vokse opp.