Alle er stolte av sin familie og det er også jeg. Bestefar Olaf
som også jobb på Esso-kaia og trillet oljefat til fiskebåtene
som skulle ut på feltet. Som guttunge ferdes jeg ofte i dette området og lekte og gjorde ugang. Men på julaften (min fødselsdag) skjedde det noe i sjåen til han Olaf.
På Elgen gård i Tromsdalen
På julaften 1944 blåste nordavind og snøen haglet rundt husveggene på Elgen gård som ligger på innlandet et lite steinkast fra Rein gård. Gubben sjøl, bestefar Olaf Hagerup satt som vanlig på skammelen i skjåen og høgde ved mens tankene gikk til sin eneste datter Aia som hadde reist til Trollvika ved Finnsnes på grunn av krigs herjinger ved Tromsø by.
Julie min bestemor jaget han ut av huset fordi hun ville ha fred mens hun gjorde klart for jul-høytiden, han var jo bare i veien som hun sa. -Han tenkte, jeg kunne likeså godt ha vært i fjøsen for der er det varmere, men så var det den brandy flaska som ofte koset seg med i skjåen. Skjåen var hans andre hjem der han reparerte alt fra sin høvelbenk fra høvling av bord, lagde sko, med andre ord skjåen fungerte den som et verksted og vedlager- men denne dagen var det kaldt og guffent.
Bestemor Julie ønsket ro i stua, hun jagde også sønnene sine opp på rommet når hun skulle lage julematen, ordne med presangene og pynte juletreet som skulle stå i finstua.
Bilde av Kong Håkon og kronprinsparet Olav og Martha med resten av kongefamilien var nypusset og hang på beste plass i finstua.
Han Olaf var ikke særlig godt humør den dagen fordi han hadde ikke rekt å dra til Vinmonopolet i Tromsø for å kjøpe seg ei ny flaske Old Brandy, denne flaske var jo snart slutt og Polet var allerede stengt -men skit la gå, tenkte han -jeg får sikkert en dram hos naboen.
Han klarte ikke å styre sin nysgjerrighet og han ville se hva kjerringa holdt på med, men det har rimet is på dobbelt-vinduet inn til finstua så han bare så gjengspeilingen av sitt ansiktet. Da ble det bomtur og han ruslet raskt tilbake til skjåen igjen for og vente på klarsignal til å komme inn til julefesten.
Mens han sitter å gnir på skammelen får han se et sko-lest som har ligget der i mange år. Da går tankene igjen til Aia da han lagde de første skoene til Anne Dora, det første barnet mor fødte. Anne Dora ble bare ble to uker gammel, det var en stor skuffelse for familien. Bestefar sa dagen føre hun døde, det kom en mann i hvit frakk og sa at hun kommer til å dø snart men dere skal kalle henne for Anne Dora og det ble det etter denne drømmen. Det var stor spedbarnsdød under rett etter krigen.
Etter å ha drukket noen drammer til med det hellige vann som han kalte Brandy for begynte humøret å stige og interessen av hva som skjer inne i finstua. Han hadde jo badet på lillejulaften i den store mur stampen han hadde laget til nede i kjelleren, der hele familien badet minst tre ganger i året i samme vannet.
Nå orker jeg ikke å vente lengre for nå må jeg ta på seg finklærene og godlukta «OK», som barberings vannet hete på den tiden, tenkte gubben .
Selv om tankene går vilt i hodet på Olaf som tenker på om fødselen kommer til å gå bra med datteren.
Han vet ikke sikkert når hun skal føde men venter bare på beskjed fra Trollvika.
Da skjer det mens alle sitter å spiser den gode julematen, søstra fra nabogården fra Rein og banker på døra , Olaf Olaf du har fått ditt første barnebarn en lys levende nesseramp på 5 kilo som du skal hanskes med, din gammel peis, sa ho og flirte som hele magen rystet.
Nå var gubber i god form og måtte opp i skjåen en liten tur i skjåen for å få i seg resten av brandy flasken som han gjømte i vedstabelen. Han momla jo litt for seg selv og sa, det var jo en nesseramp jeg ønsket meg, så sang han noe ingen forsto
som også jobb på Esso-kaia og trillet oljefat til fiskebåtene
som skulle ut på feltet. Som guttunge ferdes jeg ofte i dette området og lekte og gjorde ugang. Men på julaften (min fødselsdag) skjedde det noe i sjåen til han Olaf.
På Elgen gård i Tromsdalen
På julaften 1944 blåste nordavind og snøen haglet rundt husveggene på Elgen gård som ligger på innlandet et lite steinkast fra Rein gård. Gubben sjøl, bestefar Olaf Hagerup satt som vanlig på skammelen i skjåen og høgde ved mens tankene gikk til sin eneste datter Aia som hadde reist til Trollvika ved Finnsnes på grunn av krigs herjinger ved Tromsø by.
Julie min bestemor jaget han ut av huset fordi hun ville ha fred mens hun gjorde klart for jul-høytiden, han var jo bare i veien som hun sa. -Han tenkte, jeg kunne likeså godt ha vært i fjøsen for der er det varmere, men så var det den brandy flaska som ofte koset seg med i skjåen. Skjåen var hans andre hjem der han reparerte alt fra sin høvelbenk fra høvling av bord, lagde sko, med andre ord skjåen fungerte den som et verksted og vedlager- men denne dagen var det kaldt og guffent.
Bestemor Julie ønsket ro i stua, hun jagde også sønnene sine opp på rommet når hun skulle lage julematen, ordne med presangene og pynte juletreet som skulle stå i finstua.
Bilde av Kong Håkon og kronprinsparet Olav og Martha med resten av kongefamilien var nypusset og hang på beste plass i finstua.
Han Olaf var ikke særlig godt humør den dagen fordi han hadde ikke rekt å dra til Vinmonopolet i Tromsø for å kjøpe seg ei ny flaske Old Brandy, denne flaske var jo snart slutt og Polet var allerede stengt -men skit la gå, tenkte han -jeg får sikkert en dram hos naboen.
Han klarte ikke å styre sin nysgjerrighet og han ville se hva kjerringa holdt på med, men det har rimet is på dobbelt-vinduet inn til finstua så han bare så gjengspeilingen av sitt ansiktet. Da ble det bomtur og han ruslet raskt tilbake til skjåen igjen for og vente på klarsignal til å komme inn til julefesten.
Mens han sitter å gnir på skammelen får han se et sko-lest som har ligget der i mange år. Da går tankene igjen til Aia da han lagde de første skoene til Anne Dora, det første barnet mor fødte. Anne Dora ble bare ble to uker gammel, det var en stor skuffelse for familien. Bestefar sa dagen føre hun døde, det kom en mann i hvit frakk og sa at hun kommer til å dø snart men dere skal kalle henne for Anne Dora og det ble det etter denne drømmen. Det var stor spedbarnsdød under rett etter krigen.
Etter å ha drukket noen drammer til med det hellige vann som han kalte Brandy for begynte humøret å stige og interessen av hva som skjer inne i finstua. Han hadde jo badet på lillejulaften i den store mur stampen han hadde laget til nede i kjelleren, der hele familien badet minst tre ganger i året i samme vannet.
Nå orker jeg ikke å vente lengre for nå må jeg ta på seg finklærene og godlukta «OK», som barberings vannet hete på den tiden, tenkte gubben .
Selv om tankene går vilt i hodet på Olaf som tenker på om fødselen kommer til å gå bra med datteren.
Han vet ikke sikkert når hun skal føde men venter bare på beskjed fra Trollvika.
Da skjer det mens alle sitter å spiser den gode julematen, søstra fra nabogården fra Rein og banker på døra , Olaf Olaf du har fått ditt første barnebarn en lys levende nesseramp på 5 kilo som du skal hanskes med, din gammel peis, sa ho og flirte som hele magen rystet.
Nå var gubber i god form og måtte opp i skjåen en liten tur i skjåen for å få i seg resten av brandy flasken som han gjømte i vedstabelen. Han momla jo litt for seg selv og sa, det var jo en nesseramp jeg ønsket meg, så sang han noe ingen forsto
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar